Hva skjedde egentlig på Businessdrømmen LIVE?

I fjor holdt jeg ikke en eneste større presentasjon på Businessdrømmen LIVE. Jeg var for redd. Så jeg overlot scenen til alle andre. I år åpnet jeg dagen med å danse på høye hæler sammen med dansecrewet mitt, og gikk rett over i en presentasjon på 40 minutter. Og natt til søndag bråvåknet jeg kl. 04. Å fy fader. Jeg var for mye.

Det er dette den nye episoden av Businessdrømmen handler om.

Hør episoden her:
Spotify | Apple Podcasts 

To ting de fleste tror om å ta plass

At frykten forsvinner når du har fått det til.

Den gjør ikke det. Når du har fått jubel og stående applaus, kommer janteloven snikende. Du tør å vise deg frem, og så kommer tilbakeslaget.

Jeg har alltid vært hun som fikk hjertebank bare jeg rakk opp hånda i timen. Det dunket så høyt i ørene at jeg ikke hørte hva de andre sa.

Det betyr ikke at du har gjort noe feil. Det betyr bare at du har gått utenfor rammen.

At du må være perfekt.

Jeg er litt pirkete. Bevegelsene i dansen skulle vært litt større. Og en av bøkene alle fikk, holdt på å ikke komme frem.

Men det er det jo ingen som vet. De som sitter og ser på, aner ikke hvordan du hadde tenkt at det skulle bli. Det er helheten som er det viktigste.

Så aldri si nå ble det feil. Bare fortsett.

Under begge ligger det samme

Lysten til å trekke seg.

Da billettsalget gikk litt trått, tenkte jeg det. Nei, dette gidder jeg ikke. Kaster inn håndkleet, refunderer alle pengene. Det er jeg glad jeg ikke gjorde.

Når det blir stille, er det den tøffeste delen av det å drive business. Det skjer for alle. Du må bare ikke slutte å prate om det.

Og nå, etter at jeg har tatt så mye plass, gjør jeg det motsatte av å trekke meg. Jeg deler masse fra eventet. Jeg legger ut dansevideoen av meg og eier det litt.

I episoden forteller jeg også hva et sånt event faktisk koster. Billettene dekket ikke kostnadene. Men lønner det seg likevel?

Drømmer du om å gjøre noe av det samme?

Gjør det.

Du vil kjenne at det er skummelt, og kanskje du til og med kjenner på litt skam etterpå. Men gjør det. Det er sånn du vokser.

Og bare begynn, selv om det bare kommer en eller to eller 20. Alle begynner vi et sted, og så kan vi vokse det stort over tid.

Guri